Tikk takk, tikk takk..

 Da klokken klang, så fort vi sprang,
og ingen sto igjen og hang,
men glad og lett og rank og rett
vi var på plass med ett.
Vi sto som perler på en snor,
og ingen av oss sa et ord,
og ingen lo, men stille sto
vi sammen, to og to.

 

Vi har fått et gammelt veggur som har frøset tiden.. Det må nok ta en liten tur til urmakeren for at det igjen skal vise den riktige tiden. Først tenkte vi å male hele klokken hvit, men så fant vi ut at da ville den "forsvinne" mot den hvite veggen. Så den får bli akkurat som den er, og det tror jeg nok er det beste valget på lang sikt også..