Bokashi compost
Selv om jeg vet jeg burde være mye flinkere til å bruke opp alt spiselig som befinner seg i kjøleskap og matskap blir det ofte dessverre til at det hver uke blir kastet en matbøtte full av ymse matrester. Frem til i fjor ble matsøpla hentet ukentlig av Agder Renovasjon og fraktet avgårde for å bli til kompost.. På samme tid måtte vi hver vår og sommer dra avgårde for å handle inn kukompost for å gjødsle hagen med. Veldig unødvendig..
I og med at vi prøver å fokusere på grønne løsninger lette jeg litt rundt etter gode måter å komposterer mat og samtidig lage ny, næringsrik jord til hagen vår.
Kaldkompost fungerer greit til typisk hageavfall, som gressklipp, løv, småkvist og bladrester fra frukt- og grønnsakshagen. Det fungerer ikke til matrester, da lukten kan f.eks tiltrekke uønskede dyr. Hageavfallet kan enkelt bare samles i en liten pallekasse e.l., eller som vi gjør; samle det på "røysa" (mao et område i utkanten av tomten som passer til formålet). Man må beregne noen år før man får god jord ved kaldkompost, så her er tålmodighet stikkordet. Noe jeg har fått høre at jeg ikke har så alt for mye av... Ellers vil jeg jo tipse om at gressklipp fungerer utmerket som jorddekke til selvdyrka poteter, så det trenger du med andre ord ikke å kaste på røysa.
Varmkompost var et aktuelt alternativ, hvor man også kan ha i matavfall, og hvor omdanningen fra mat til jord skjer mye raskere enn ved kaldkompost. I tillegg bruker man en lukket varmkompostbeholder som er nærmest luktfri og som ymse skadedyr heller ikke kan bryte seg inn i. Med mindre man har brunbjørn i nabolaget.. noe vi ikke er alt for mye plaget med her i Arendal. Denne løsningen krever at man kjøper en varmkompostbeholder (koster noen tusenlapper), fyller bunnen av beholderen med noen kvist (for lufting), finner en plass i solen, har en type kompoststrø klar for å strø mellom lagene av matavfall, passer på balansen mellom nitrogenrikt og karbonrikt avfall, og har en spade e.l. tilgjengelig for å ukentlig vende innholdet i beholderen. Dette ble rett og slett litt mye arbeid for oss.
Da jeg leste om Bokashi-kompostering fant jeg en løsning som passet godt for vårt hushold. Man kan kompostere alt av matavfall, og innen noen uker har man næringsrik jord og gjødsel.
En del renovasjonsanlegg gir til og med tilskudd til å handle inn det man trenger, og noen kommuner og avfallsselskaper gir fradrag i renovasjonsavgiften. Arendal kommune, som jeg tilhører, gir slike fradrag, men fordi vi ikke bruker bokashi-bøttene hele året har jeg ikke fylt ut nødvendige skjemaer enda.
Jeg gikk inn på Bokashi Norge for å lære mer og for å bestille det jeg trengte. Og det du trenger er disse to bøttene med tappekran og lokk, pluss bokashistrø. Bokashistrøet som bokashinorge.no lager og tilbyr, er fremstilt av en blanding hvete- eller byggkli, vann, sukkerrørsmelasse og såkalte effektive mikroorganismer EM™. Etter en gjæringsprosess i lufttett miljø i 3–6 uker, blir dette bokashistrø.
(bilde lånt fra bokashinorge.no)
I følge Bokashi Norge selv er prosessen så enkel som 1-2-3
Bokashi er en 3-trinns rakett til næringsrik kompostjord. De to første trinnene SKAL foregå innendørs:
Trinn 1) er når du fyller bokashibøtta med matavfall en gang om dagen og strør bokashistrø over. (Slik gjør du)
Trinn 2) er en gjærings- eller fermenteringsperiode på minimum 2 uker. Når du har fylt opp bokashibøtta , skal den stå med det lufttette lokket på og ”hvile” innendørs i 2 uker. (og da bytter du mao til bøtte nr.2)
På Trinn 3) skal fermentert bokashi i kontakt med jord for å bli jord. Det kan skje inne eller ute – i en kasse med litt jord, i pallekarmer i hagen, eller rett i jorden. (Vi bruker å grave det ned i grønnsakshagen før vi har begynt å dyrke noe der og ellers i året graver jeg det ned der det har blitt jord på røysa eller i en pallekarm)
Trinn 1) er når du fyller bokashibøtta med matavfall en gang om dagen og strør bokashistrø over. (Slik gjør du)
Trinn 2) er en gjærings- eller fermenteringsperiode på minimum 2 uker. Når du har fylt opp bokashibøtta , skal den stå med det lufttette lokket på og ”hvile” innendørs i 2 uker. (og da bytter du mao til bøtte nr.2)
På Trinn 3) skal fermentert bokashi i kontakt med jord for å bli jord. Det kan skje inne eller ute – i en kasse med litt jord, i pallekarmer i hagen, eller rett i jorden. (Vi bruker å grave det ned i grønnsakshagen før vi har begynt å dyrke noe der og ellers i året graver jeg det ned der det har blitt jord på røysa eller i en pallekarm)
TIPS!
Bokashivæsken som man tapper ut via tappekranen er super som både gjødsel, til å bekjempe lus i hagen, og den kan til og med brukes til avløpsrenser. Men husk å tynne godt ut med vann før kontakt med plantene dine.. det har jeg selv lært av erfaring..
Youtube er er ofte min go-to for å se og lære, og svenske Sara Bäckmo har mange gode og informative videosnutter, slik som f.eks denne om Bokashi-kompost på kjøkkenet, eller denne om prosessen fra kompost til jord.
After looking for a way to use all our food scraps (I know; we shouldn't really have any food-waste, but, alas..) we stumbled upon Bokashi-composting, and we love it. It's an easy way to compost your kitchen food scraps and at the same time get nutritious soil for your garden. Is is really as easy as 1-2-3, and it is cost efficient (something in which is important for more than one of us..). Youtube is my go-to when in need for good videos that easily explain how things work, so just search for bokashi and see what comes up.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive noen ord til meg! Det setter jeg stor pris på :) Ha en fortsatt fin dag!